hits

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 12

Lykken av vite at jeg endelig om ikke s alt for lenge skal hjem er stor!
Jeg er enda langt i fra frisk, men frisk nok til dra hjem.

Kennet besker meg p sykehuset mens han er p jobb i Troms. Vi tar en liten kjretur i byen bare for se. Herregud alts, den flelsen endelig sitte i en bil igjen etter s lang tid! Det kan ikke beskrives! Det komme seg litt ut av sykehuset bare kjre litt rundt var kjempe deilig. Heldige meg som har slike mennesker rundt meg som gjr slike sm ting for glede meg.

Torsdagen kommer pappan til Kim Isak, Viktoria og Kim Isak selv p besk. Viktoria har time p sykehuset, men nr de frst er her s mtte de bare stikke innom meg. Det er ett gledelig gjensyn, bde det se Viktoria igjen og Kim Isak. Vi koser oss hele torsdagen og fredagen fr de drar hjem til Alta. Senere p kvelden har jeg permittert meg noen timer fra sykehuset for dra til Grethe og hennes familie for en deilig pizzaaften. Vi koser oss i flere timer fr det er p tide for meg komme meg tilbake til sykehuset. Dette var en perfekt avslutning fr jeg vender nesen min mot Alta. N er det bare f helgen oversttt s er det hjem kjre hjem!

Tiden p sykehuset har bde vrt vond og gledelig. Selv om jeg har kjempet en livstruende sykdom, s har jeg overlevd. Jeg har mtt mange nye folk, fantastiske sykepleiere og pasienter. Fjern familie har blitt ganske s kjr, og jeg er evig takknemlig for alt som har blitt gjort for at jeg skal ha det best mulig.
Mandag den 9.Februar reiste jeg endelig hjem. Mamma og Tor-Inge sto klar p flyplassen for ta meg imot. Hjemme ventet det en deilig banankake ut av mammas beste oppskrift. Veien videre har vrt lang. Det skulle g over tre mneder fr jeg endelig kom inn p opptreningssenteret, men n er jeg her. Under min femte ukers opphold, s er det framgang. Jeg har vrt sterk til n, og har enda langt igjen g. Men detteskal jeg klare! Jeg har fantastisk god hjelp her, alle de ansatte p OiF(opptreningssenteret i Finnmark) er helt suveren. N er jeg klar for ta kontroll over livet mitt igjen gi kroppen min den styrken den behver. Det vil komme nedturer, men med motet godt festet s vil resten av min rehabilitering forhpentligvis bare vre barnemat.

~Av skade blir man klok~


-SLUTT-

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 11

Tiden gr p sykehuset. Jeg har trening med fysioterapeuten, det vil si g i trapper. Jeg skjelver enda en del, og har problemer med holde balansen, men det gr. Vi gir hverandre en high five nr jeg endelig klarer g tre etasjer opp og ned.

Husker ikke eksakt dato, men rundt den 20.Januar blir jeg flyttet over p tomannsrom. Husker veldig godt da Madelen, den ene sykepleieren kom inn og sa jeg mtte st opp for om en times tid skulle jeg frst flyttes p gangen for s flytte inn p det nye rommet nr det var klart. Dette var noe jeg helt klart ikke likte, skjnte ikke hvorfor de skulle vre s kjip plassere meg med andre folk nr jeg trivdes s godt inne p mitt eget rom. Der kunne jeg jo prate s lenge jeg ville i telefonen uten mtte ta hensyn til noen andre. Men Madelen kunne garantere meg at hun jenta jeg skulle ligge p samme rom med var veldig hyggelig rundt min egen alder.
La g tenkte jeg furtent. Ringte mamma for klage min nd til henne om hvor urettferdig jeg syntes dette var og at jeg l p GANGEN. Det gikk da ikke lange tiden fr jeg fikk flytte inn p det nye rommet. Jenta som l inne p rommet l og sov. S da var det bare for meg traske ut i gangene, g noen runder i bygget og til slutt sette meg ned i tv-stua for se p tv. Fortsatt syntes jeg dette var kjipt.

Grethe, som er sskenbarnet til min mamma. En veldig trivelig dame, brukte handle en del for meg fr hun kom en tur p besk. N som jeg kjedet meg ekstremt om dagene, fant jeg ut at jeg skulle strikke litt for f tiden til g. Sendte melding til Grethe om hun kunne kjpe garn og strikkepinner til meg (og smgodt, bestandig smgodt), og sklart kunne hun det. Satte i gang mitt lille strikkeprosjekt, og etter kort tid var den frste sokken klar.



Det skal sies at sokk nr to enda er halvferdig, da det er ganske typisk meg gjre strikkeprosjektene mine halvferdig.

Senere p kvelden vkner jenta jeg ligger p samme rom med. Hun heter Nathalia og vi kommer godt i kontakt. Jeg forteller henne hvorfor jeg er her og hvor jeg kommer fra, og da det viser seg at hun ogs bor i Alta, fr vi straks mye mer snakke om! Det skal sies at Nathalia egentlig er fra Brasil, og at jeg m snakke engelsk til henne, noe som jeg er ganske drlig p, men hun forstr, s det er godt nok :)

N kjeder jeg meg ikke s mye mer om dagene p sykehuset, Det komme inn p tomannsrom var ikke s ille alikavell. Dette kunne jeg faktisk like. Hun hadde PC-en sin med seg spilte musikk og sang mens jeg satt der med strikketyet mitt. Drene sto p vidt gap s vi s alle som gikk forbi rommet vres. Dagene gikk og sprsmlet om nrtid jeg skulle hjem var der hele tiden.

Noe jeg ikke er spesielt glad for nr det kommer til UNN er at straks jeg ble s godt som frisk, s var det nesten umulig f tak i noen snakke med. Jeg spurte hver dag angende nr jeg skulle f lov reise hjem, men fikk bare i svar om at vi fr svar i morgen. Nr du har ftt samme svar ganske mange ganger, s begynner man sklart bli rimelig lei. Jeg ndde flytte over til 4-mannsrom ogs fr noe skulle skje. Heldigvis ble Nathalia flyttet p samme rom som meg, s det var iallefall noen p min alder der.
Inne p 4-mannsrommet mtte jeg nok en hyggelig dame. Tove. Hun skravlet rett fra levra hele tiden. Vi dro ned til hovedinngangen p caf for sl ihjel litt tid ogs. Plutselig var det ikke s ille ligge p rom med flere folk. Jeg ble jo kjent med nye mennesker og kjedet meg mye mindre enn fra da jeg l alene.
Marianne som er en av damene i rullestol var en av de jeg brukte dra ut med for ryke. Vi mtte jo sklart ut se p nr uvret i Troms hrjet snn den 7.Februar. Ole, var det ikke det de kalte den??
Det ble ganske snefylt i den lille rykebua da, men gy hadde vi det.

Dagene gr. Jeg vente fortsatt p svar om hjemturen. Jeg fr avslag fra opptreningssenteret i Finnmark s sykehuset prver sende en ny. Jeg kommer inn i Tana og Lakselv, men vi alle er ganske enige om at det er best jeg kommer meg til Alta s jeg fr sett snnen min igjen etter et s langt fravr fra han.
Vi snakker om at det er muligheter for at jeg fr reise hjem bo hos mamma eller Sveinung til jeg er frisk nok til ta vare p meg selv. Dette blir det som skal skje og den 5.Februar fr jeg endelig beskjed om at mandag den 9. DA skal jeg hjem!
Det blir jubel i taket. Dette er noe jeg har ventet lenge p. Endelig fr jeg komme hjem :)

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 10

Det nye ret er i gang. Et nytt r med mange nye muligheter.

Jeg utvikler nok en gang psykiske symptomer, jeg er ganske flelsesls. Jeg mangler det rett og slett er ganske likegyldig til det meste. Jeg sier ting rett fram snn som jeg mener det og sparer ikke p noe. Er det noe jeg tenker p, s sier jeg det rett ut. Jeg kommanderer sykepleierne rundt som om de er mine tjenere. De gjr som jeg ber de om, selv om jeg foreksempel bare ringer p knappen for f de til vaske bordet mitt, eller for flette hret mitt.
Dette er noe som varte noen uker p meg fr det begynte gi seg snn smtt.

3.Januar fjerner sykepleierne nesten alt jeg har hatt p kroppen. Deilig.
Dette er ogs den dagen jeg tar mine frste skritt! 4 fram og 4 tilbake. Alle er s stolte og fornyde! Det er framgang, og det er godt. Jeg pner to julegaver, en fra mine besteforeldre og en fra mamma. Resten sparer vi til jeg kommer hjem. For da skal vi feire jul.

Jeg sier til mamma at jeg vil p facebook, jeg kommer meg ikke inn p min profil via mamma sin telefon siden jeg har kode, men fr se p siden min via hennes profil. Der sto det mange hilsninger fra venner, familie og bekjente. Tenk hvor heldig jeg er som har s mange som bryr seg.
Vi fikser resten angende min telefon til uka, det stresset fr vente litt sa jeg.

Vi har en skikkelig fin kosedag idag. Jeg blir bare bedre og bedre det er veldig godt for alle se. Nydelig bukett fra Posten kom ogs idag. Jeg er heldig som har slike fine arbeidskolleger som tenker p meg i disse tider.

Mamma reiste hjem den 4.Januar, jeg merker at hun har dratt. Jeg er litt urolig, akkurat som at noe mangler. Hukommelsen min har fortsatt ikke festet seg, og jeg husker bare glimt av enkelte dager. Den 8.Januar fr jeg telefonen min. Klar for kontakt med omverden igjen. Gleden er stor nr jeg endelig fr snakket med venner og familie igjen. Det er s mye g gjennom s tar litt og litt for hver dag.

Jeg har begynt legge merke til at jeg mangler diverse flelser. Flelser snn som glede, tristhet, sinne, osv. Det kjennes ganske merkelig. Kulde fler jeg heller ikke. Jeg kan sitte ute midt p kalde vinteren i t-skjorte og softshell jakke. Gjerne sitte p en kald benk ryke to ryk fr jeg gr inn. Dette er ganske ulikt meg da jeg er en frossenpinne! Det skulle g lang tid fr jeg endelig kjente kulda tok tak i kroppen min igjen, men nr den kom, ja da kom den. Brrrr...

9.Januar kommer mine besteforeldre p besk, det er veldig godt se dem igjen. Jeg er ganske trtt enda, s sover mye. Men selv om jeg kanskje ikke viste det s mye, s var jeg veldig glad for ha de der.

10.Januar kommer endelig Kim Isak til meg. Gjensyn gleden er stor. Jeg prver det jeg kan for holde meg vken lengst mulig, s jeg skal ha mest mulig tid til han, men nr man har vrt gjennom noe s tft som dette, s trenger kroppen mye hvile. Det ble med det veldig lite tid til mine besteforeldre som ogs var der, siden jeg sov de fleste gangene de kom opp for hilse p.

Sndagen kommer og alle drar hjem. Det har vrt en fantastisk helg, men N er jeg sliten! Det skal bli godt slappe av i fred ro en stund. Det trenger jeg.

14.Januar kommer mamma tilbake til sykehuset, hun skal bli der en lang helg. Vi gr tur rundt sykehuset, slitsomt men det gr. Jeg skal ofte ut ryke. Men det ingen skjnner er jo at ryking sosialiserer, og nr man ligger p enerom, s er det ganske greit sitte ute hvor det er folk man kan snakke med.

Jeg har hatt ganske mange rare symptomer etter jeg vknet. Gjort rare ting, sagt rare ting. Ringt til venner og fortalt det ene med det andre. Ting som ikke trenges nevnes for det store internettet. Jeg har ftt kjenne p det vre syk. Det ha en hjerne som ikke fungerer som den skal. For si det slik. Hjernen vres gjr akkurat som den selv vil, hvis den fr lov til det.
Jeg har ftt se hvem som virkelig er mine venner under alt det her. For det skal sies at det har ikke vrt lett. Det er mye jeg selv skulle nske aldri hadde skjedd, men slik er det ikke. Jeg kan dessverre ikke noe for tingene jeg har sagt og gjort under sykeoppholdet mitt. Heldigvis lar jeg det ikke g hardt inn p meg heller, da jeg vet jeg har vrt syk. Jeg vet hvilken person jeg er, og hvordan jeg er til vanlig, det er det som er det viktigste. Jeg slet lenge med mangel p "sosiale antenner". Dette manglet jeg lenge etter jeg kom hjem fra sykehuset ogs. Det var heller ikke lett. Det er ikke alle som har klart dette, og det er greit. Noen ble det bare for tft for, men mine sanne venner sto der i tykt og tynt det skal de ha all kred for!

Min mamma ogs, som har vrt der mesteparten av tiden min. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Selv om det til tider var kjempe tungt for henne, s har hun sttt ved min side hele tiden. Jeg elsker deg mamma.

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 9

Det er natt til 27.Desember. Endelig skjer det!
I et lite uoppmerksomt yeblikk fra sykepleierens side vkner jeg opp og river av meg sonde og mer til.

Mamma kommer til meg p morgenen og i gangen mter hun sykepleieren Grete som er nrmest sprikkferdig. Hun forteller at jeg har vknet og at jeg har sittet vken p natten og tilogmed spist sjokolade. Jeg kjente mamma igjen i det hun kom inn p rommet fortalte alle hva hun het. Jeg hndhilste p alle og fortalte jeg het Marlen. Dette ble en stor dag! Mamma ringte alle nre og kjre for fortelle den gode nyheten, det ble noen gledestrer. Endelig var Tornerose vknet!
Mamma fr baileys p sykehuset hos Ann og Grete. Dette er gledens dag og det m feires!

Dagen etter blir omtrent som dagen fr. Jeg sover fortsatt en del p dagen, men nr jeg er vken s prater jeg mye. Fysioterapeuten kommer inn, og jeg gjr alt som han sier. Ogs en lege ved navn Lars er der. Han har et videokamera med seg spr om han fr lov filme meg. Det fr han. Han stiller sprsml om forskjellige ting, og jeg svarer p alt. Mamma bare lyser av stolthet. Endelig er jenta hennes p tur tilbake.
Hun spiller en video av Kim Isak, og jeg gjentar alt han sier.

Kvelden kommer og det er p tide for mamma rusle avgrde. Det er fult p hotellene, s hun bor hos en slektning av oss. Vi sier hadebra og lager en avtale p at vi sees i morgen.

En ny dag, nok en god dag. Jeg er vken hele tiden mens mamma er der. Jeg pusser tennene mine selv idag og spiser en yoghurt. Yoghurt er digg! Nr fysioterapeuten Line er der gjr jeg alt som hun ber meg om. Jeg vil tilogmed st p foten og Line ler hyt nr jeg sier jeg vil danse p gulvet.

Vi vasker hret mitt, og siden hun har s god tid, s fletter hun det ogs.
Jeg og mamma storkoser oss. vi skratter ler hele dagen og har det kjempe trivelig. Jeg snakker mye om at jeg skal p jobb, og forklarer alle at jeg er sjefen til hennes. Camilla som er den ene pleieren der ler hyt. Kvelden kommer jeg og mamma lager en ny avtale om at vi sees i morgen. Jeg er sliten nr hun drar, s sovner ganske fort.

Nyttrsaften str for tur og jeg har nok en god dag. Jeg spiser masse banan og drikker bde juice og brus. Mamma spiller nok en gang av videoen til Kim Isak, jeg blir s glad av se han hre stemmen hans. Vi ser p bilder og jeg husker alle hvor de er tatt. Etter en stund vil jeg vil ringe Sveinung. Det var s godt prate med han igjen. Vi hadde en lang telefonsamtale, men dessverre s husker jeg ikke s mye av den. Jeg syntes stemmen hans hrtes rar ut, men det gjorde jo mamma sin ogs.

Vi planlegger se rakettene sammen, men jeg blir s trtt at jeg tar kveld. Mamma blir heldigvis dullet med p sykehuset og fr pinnekjtt og rdvin til middag. Grete sier at nr jeg blir friskere, s skal jeg ogs f det. Heldige meg!

Godt nyttr alle sammen, mtte 2015 bli aller tiders!

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 8

Mange lurer sikkert p hvordan det er vre i koma. Om man hrer noe, kjenner ting eller bare ligger drmmer. De sier jeg l i koma, eller... Ikke direkte koma. Jeg sov. Jeg rrte p meg, jeg kunne finne p pne ynene, men jeg var ikke kontaktbar. En slags sovende koma kan man vel kalle det.

Jeg kan fortelle hvordan jeg opplevde det. Alt virket som en drm. Jeg husker den skalte oppvkningsfasen min som jeg kaller den. Alt var s merkelig. Drmmene virket s ekte, men allikevel s rare. Fr jeg vknet drmte jeg at jeg hadde delagt drmmene til guttene og jentene, dette mtte fikses. Jeg fikk mange forskjellige oppgaver som mtte gjres fr jeg fikk lov komme til den virkelige verden. Det var noen hyere makter enn meg som jeg mtte overvinne. De lagde en hy lyd, en slags klikk lyd. Jeg mtte lage en hyere for vise hvem som var sjef. Latterlig hva?

Jeg husker det satt en sykepleier ved siden av meg passet p meg. Jeg prvde flere ganger reise meg opp av sengen for komme meg ut. Selv om jeg ikke kunne g. Husker jeg irriterte meg over sykepleieren som kom bestandig skulle legge meg ned igjen! Jeg hadde jo en jobb gjre!
Prvde forklare sykepleieren at jeg kunne ikke ligge der. Men jeg kunne ikke fortelle hvorfor hva jeg skulle gjre, for det kunne delegge alt. Jeg jobbet hardt med fikse drmmene som var delagt, men det var ikke lett. Hver gang jeg gjorde feil, mtte jeg starte p nytt. Jeg mtte leve drmmene om og om igjen. Enkelte av drmmene var mareritt. Bestandig nr jeg nrmet meg slutten kom det et stort smell som dela alt. Jeg ble skremt mange ganger selv om jeg visste smellet skulle komme.

Husker ogs mamma satt ved sengekanten. Nr jeg prvde komme meg ut av senga og s hun satt der, ble jeg rolig la meg pent tilbake. Hun smilte s pent til meg, ogs hadde hun en s fin ullgenser p! (Jeg er veldig glad i ullgensere, heldige meg fikk to nye av mamma nr jeg kom hjem fra sykehuset.)


Jeg kunne ogs forflytte meg. Det var bare for meg nske meg bort s satt jeg plutselig p et berg s ut mot havet. og se lyset skimte borte i det fjerne. Men Alta kom jeg meg aldri til. Det ble alt for vanskelig og var evner jeg ikke hadde. Jeg husker ogs at jeg likte pusse tennene. Deilig med frisk smak i munnen selv om man er borte vekk!

Tilbake til drmmene. Det er som spille ett videospill. Komme deg til neste level for s overvinne spillet. Jeg klarte det til slutt. Jeg hadde vunnet over de hyere maktene. Endelig! Drmmene var fikset, jobben var gjort. N var det p tide vkne!

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 7

23. Desember. Det er n 15 dager siden jeg ikke var kontaktbar mer. 2 uker i uvitenhet har gtt. Mamma ankommer sykehuset p ettermiddagen. Jeg har ftt elektrisk seng som de heiser og styrer p s jeg skal ligge best mulig. Mamma spiller av sangen som Kim Isak har sunget til meg, pulsen min stiger. Godt tegn!

De setter meg p medisin mot betennelsen, men jeg reagerer s mye p den at de beslutter at jeg skal flyttes til intensiven. Der kan de passe bedre p. Kvelden og natten gr det blir ny dag. Julaften!

Jeg tenker ofte p at det m ha vrt bra trist for mamma vre alene denne dagen, selv om hun var med meg. Jeg var jo ikke akkurat srlig pratsom. Men det var nok terapi for sjela. Hadde gjort akkurat det samme hadde det vrt mitt barn som l p sykehus. Mamma er god ha! Dessverre vknet jeg ikke idag heller. Jeg er veldig rolig, men etterhvert steg feberen og blodtrykket KRAFTIG.Jeg blir jo tatt godt vare p, s alt ordner seg heldigvis.

Jeg fr fysikalsk behandling av en mann som er kjempeflink. Jeg er veldig stiv, men etterhvert lsner det opp.Grete og Lill, to av mine sykepleiere er der og passer p. De gjr alt for at jeg skal f det best mulig. Etterhvert kommer Kaisa og Mona. Mamma vet ikke hvem hun skal like best. Alle er kjempesnille og hyggelige. Strlende damer!

Jeg har begynt bite tenner og kinnet mitt. Jeg biter s hardt at jeg blir betent. Mona m sitte med en ting inni munnen slik at jeg ikke klarer bite tennene sammen. Jeg liker den ikke, s Mona m sitte holde den hele tiden.

Nr det kommer til akkurat den tingen jeg hadde i munnen. Selv om jeg ikke var til stede, s husker jeg det. Husker det da p en annen mte en det som egentlig er realiteten. Husker ting mer som en drm. Jeg hadde snakket med mamma, seg sa til henne at jeg var betent, at jeg hadde en stor kul p sia av munnen. Jeg sa ogs at jeg ikke hadde tenner, de var liksom borte fordi jeg kjente dem ikke. Eller, jeg hadde tenner, men de var under halvparten s stor som mine normale tenner. Rart det der. Men n nr jeg hrer jeg har hatt den tingen i munnen jeg ikke aner hva heter, s skjnner jeg hvorfor jeg tror jeg har vrt tannls.

Jeg blir veldig fort stresset s idag den 26. bestemmer sykepleierne seg for at jeg skal flyttes p enerom s jeg fr ro. Jeg blir merkbart roligere av det.
Det er natt, og en ny dag med nye muligheter venter i morgen.


Til vr Tornerose



Hjernebetennelse -Veien tilbake del 6

12.Desember tar de EEG av hodet mitt. Det er som de forventet. Jeg har hjernebetennelse. Det taes prver hele tiden. Det blir etterhvert bestemt at jeg skal flyttes til nevrologisk avdeling. Her blir jeg lagt p observasjon og flere ledninger blir koblet til.

En super lege ved navn Stein Harald Johnsen har ansvaret for meg denne helgen. Han tegner og forklarer mye om forlpet som skal skje.
Senere p kvelden kommer Tor-Inge, kjresten til mamma. De blir sittende hos meg til det blir natt.

Sndagen er det ingen merkbare endringer. Det blir bestemt at det skal taes CT av hele kroppen dagen etter.

Mandagen kommer og jeg blir scannet fra topp til t. Mamma prater med legen og de blir enige om at hun skal reise hjem. Det er tft for henne forlate sykehuset, men det er til det beste.
Senere p kvelden etter de er kommet hjem ringer legen. Han forteller at de har funnet en svulst p den ene eggstokken og at jeg mulig har hatt ett infarkt p nyrene, det siste er ikke helt sikkert. Legen sier "de er glad" de har funnet svulsten, for den kan vre en rsak til at behandlingen ikke virker som den skal. Operasjonen er allerede bestemt. Det blir en natt med lite svn for mamma.

17.Desember blir jeg operert. Den var vellykket. Venstre eggstokk og leder ble fjernet og sendt til patologisk avdeling for endelig diagnose. Den viser som antatt et teratom/dermoid. Dette er en godartet tumor, s videre oppflging er ikke ndvendig. N er det bare smre seg med tlmodighet vente p at kroppen skal ta til seg medisinene.

Dagene gr, mamma prater med UNN hver dag. Jeg fr fysikalsk behandling har begynt rre mer p meg i sengen. POSITIVT!
Mamma avtaler med en lege at hun skal komme tilbake p lillejulaften dersom det ikke skjer noe fr da. Mamma vil ikke jeg skal ligge alene dersom jeg vkner til liv.

I mellomtiden hjemme i Alta s surrer det gr om leiligheten min, hvordan det ser ut der og om regningene mine er betalt. Tante og Tor-Inge tar turen innom og rydder og vasker klr. Tante tmmer kjleskapet, stvsuger og vasker gulvet. S slipper jeg tenke p slike ting nr jeg en gang vkner.

Verdiene mine svinger enda. Jeg fr antibiotika mot feberen, det taes nye prver. Jeg er litt mer urolig, men ikke snn at det er "krise".

22. Desember.

Denne dagen har min kjre snn, Kim Isak bursdag. Hele tre r blir han. Familien min har stelt i stand bursdagsfeiring til han. Det blir bde kaker og gaver. Han fr krone i barnehagen som han har p seg under feiringen. Det blir filmet hilsninger til meg som mamma tar med seg til sykehuset dagen etter.
Kim Isak savner mammaen sin, det gjr jeg ogs. N synes jeg virkelig det er p tide vkne! g glipp av min kjres snn bursdag har vrt tungt i ettertid. Men han skal f en skikkelig 4 rs feiring neste bursdag, for DA skal jeg vre der!

Det er snart julaften. Jula 2014 blir ikke den samme. g vite i uvitenheten om nrtid jeg skal vkne m vre tft for alle mine nre og kjre.
Ta vare p hvert yeblikk dere har.

video:video1433977349

Kim Isak synger til mammaen sin <3

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 5

5.Desember.

Alt er mrkt. Hukommelsen har har svekket. Jeg husker ingenting. Min kjre mor har skrevet en dagbok til meg, noe jeg er veldig glad for.
Denne dagen har jeg en to timers samtale med mamma, jeg er desperat. Jeg sier til henne; "Mamma du m komme hit, mamma jeg trenger deg her, mamma du M komme!" Jeg er lei, jeg trenger noen som kan snakke til meg om hva som skjer. Mamma sier jeg fr valget mellom ha en mamma som er realistisk eller en som bare "dikker" med meg. Jeg velger det frste.

Jeg roer meg ned og vi har en fin samtale. Jeg forklarer henne hvor lei jeg er. At det ikke er fred f, at jeg er sliten. Jeg hrer lyder i hodet og klager over masse brk p sykehuset. Etterhvert som vi prater, blir vi enig at hun skal komme p lrdagen.

Dagen etter endrer alt seg. Jeg framstr som psykisk ustabil, gjentar ord, virker angstpreget. Veksler mellom trtthet og taleflom. Jeg gjentar flere ganger at n skjnner jeg alt!

Jeg tar en telefonsamtale til Sveinung, i nrmest panikk sier jeg til han at n dr jeg, fr jeg legger p. Sveinung skjnner ingenting og blir redd. Hva er det som skjer?? Han fr til slutt tak i mamma, hun sier til han at det er en sykepleier p rommet mitt som passer p meg og at jeg har det bra. Han beroliger seg med det. Vret er veldig drlig, s mamma kommer seg ikke over fjellet denne dagen.

Tidlig sndagsmorgen ringer jeg mamma og sier at jeg er trtt og vil ikke at hun skal komme. Jeg vil sove. Hun aner ugler i mosen ringer sykehuset. Legen forklarer at jeg er veldig ustabil og at de tror at jeg har en hjernebetennelse. Hun vil starte behandlingen allerede denne dagen. Vi blir enig om utsette turen over fjellet til mandag etter mitt nske.

Mandagen kommer, mamma ankommer sykehuset blir skrevet inn som min prrende med en gang og fr seng ved siden av meg. Denne dagen er jeg ikke kontaktbar mer. Hun sitter der, time ut og time inn og ser p at jeg sover mens en sykepleier sitter ved siden av og passer p.

P tirsdagen fr jeg mitt frste anfall, noe lignende som epilepsi. Pappa holder meg fast mens krampetakene er p det vrste. Etter en stund roer jeg meg ned. Fr besk av Sara og Veronica, Sara fletter hret mitt mens Veronica sier til meg "Du har bare med bli frisk jent!" Jeg nikker til henne.
Senere p kvelden fr jeg et nytt lite anfall, men da hjelper det med at mamma stryker meg p kinnet og prater til meg s roer jeg meg ned.

10. Desember. Jeg blir ikke bedre av medisinen de har gitt meg. Jeg blir lagt inn p intensiv avdelingen. Her bestemmer de seg for at jeg skal overfres til Troms.
Ca kl 21 drar vi. Jeg og mamma. Jeg vkner litt til i bilen og forteller hvem som skal sitte foran og hvem som skal sitte bak. Forteller ogs om den frste kvelden hvor jeg satt i gangen s p TV. Det hele virket plutselig s komisk. Jeg blir borte igjen vi drar mot flyplassen.
Turen til Troms gr fint. Vi ankommer akutten det blir tatt blodprver av meg fr jeg blir sendt opp til infeksjonsavdelingen.

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 4

Det er 3.Desember. Jeg er drlig, svimmel og har vanskeligheter med st og g. De mler blodtrykk p meg rundt ni-tiden p morgenen. Husker de skulle mle mens jeg l, nr jeg sto oppreist ogs var det noe mer jeg skulle gjre men kom aldri s langt. Jeg hrer apparatet som de mler med hyler, 67/29 str det nr jeg str oppreist. Jeg blir svimmel. Jeg spr han som mler meg om det er lavt, ja fr jeg til svar. "Vi kan ikke fortsette mlingen, du er for syk. Vi fr prve igjen senere."

Jeg er som sagt drlig p slike blodtrykksml, s sender melding til noen venner og familie i et hp om svar p hvor lavt dette egentlig er. Om jeg har snakket i telefonen med noen om dette husker jeg ikke. De kommer inn med en manuell pumpe for prve med denne i tilfelle den digitale mler feil, men nei. Blodtrykket mitt er lavt.



Koser meg med en appelsin i adventstiden. Den smaker trt. Her ligger jeg da p sykehuset. Fortsatt ingen svar f om hva som skjer. De planlegger rnken av lungene mine og MR av hodet dagen etterp.
Sovner av et lite yeblikk fr en sykepleier kommer inn til meg med nye klr. Hun virker litt smstresset og ber meg om skifte, vi skal ta rnken og MR allerede n.
Jeg spr henne om hvorfor n? Skulle ikke dette gjres i morgen? Hun ber meg bare om vre rask. Jeg skifter til nye rene klr og setter meg i rullestolen som str klar i gangen venter p meg.

Hun triller meg rundt i korridoren, inn i heisen og videre bortover. Jeg kjenner ikke igjen noe som helst av ganger p sykehuset. For meg virket det som vi var nede i en kjeller. Vi kommer inn i et mrkt stort rom hvor jeg fr beskjed om stille meg mot en ting som skal knipse bilde av lungene. Dette gr forsovet veldig fort s er jeg ferdig. Vi triller videre mot MR rommet. Her har jeg vrt fr. Jeg var her for noen uker siden med Elisabeth. Husker godt hun hadde sagt at den maskinen brkte noe forferdelig. Du skulle liksom ligge lytte til radioen som spilte, men det var ikke bare bare.
Jeg legger meg ned p denne benken, jeg har enda munnbind p, fr reklokker og hodet blir festet fast. Husker jeg kjente panikken sa til legen der at jeg klarer ikke puste med munnbindet p. Jeg fr lov ta det av.

Jeg blir sendt inn i maskinen, ligger der musestille prver s godt jeg kan lytte til den skalte musikken som spilles. Herregud hvor det brker! Det fles ut som at hele maskinen skal lette eller eksplodere. Jeg er veldig glad for at jeg ble med den dagen Elisabeth skulle ta MR, for hadde det ikke vrt for at hun hadde fortalt meg om hvordan det er ligge inni den trange maskinen, s tror jeg det hadde trna for meg.

Vel ferdig etter det som fltes ut som en evighet ble jeg trilla tilbake til rommet. Jeg har vondt i hele kroppen. Tenker det kan vre siden jeg har logge s lenge.

Jeg klarer ikke plassere dagene mer. Alt jeg har er glimt fra tiden og nettverket mitt. 4.Desember publiserer jeg p facebook at jeg er lei av ikke fungere.

Det er s mye rart som skjer oppe i hodet mitt n, ting som jeg bare ikke klarer forklare. Hodet mitt verker. Det fles ut som at hjernen min er delt i to, som om jeg er ute av min egen kropp ser ned p den. Jeg begynner si rare ting, jeg ser skygger.
Har jeg virkelig blitt gal?

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 3

Jeg ankommer rommet sent p kvelden den tirsdagen. Pappa kommer til meg og jeg har bestilt mat av han. Det er visst ikke bare bare finne baguette med ost og skinke i Hammerfest sent p kvelden, s Kari, min stemor hadde satt i gang lage rundstykker med akkurat det p til meg. Vi satt inne p felleskjkkenet og spiste, pratet litt fr jeg tok kveld. Jeg delte rom med en annen trivelig dame. Hun fortalte meg hvilket toalett jeg skulle bruke for det var visst en mann der som griste p det andre toalettet i flge henne. Men bare man gikk litt lengre s var det et strre bad der med dusj som var mye bedre.

Brukte sitte litt i gangen, her kunne jeg se p tv i fred og ro "kose" meg med julebrus og pops.

Dagen etterp har jeg blitt flyttet over p isolat, de vet fortsatt ikke hva som feiler meg, men de er veldig flink med ta prver.
Jeg har heldigvis telefonen med meg s jeg har kontakt med omverden. Allerede rundt den 3.Desember s har hukommelsen begynt fjuske, s det er vanskelig for meg komme detaljert med ting som har skjedd.

Jeg kan iallefall fortelle det jeg husker. Jeg husker at nr jeg var blitt flyttet p enmannsrom, kom det pleiere inn i en drakt, det var da jeg fikk beskjed om at jeg n l p isolat. Etter en stund s spurte jeg om jeg fikk lov g ut ta meg en ryk, det var greit s lenge jeg brukte munnbind, hrnett og hansker. Jeg husker ikke hvilken etasje jeg l i, men vet at jeg var helt ytterst i korridoren, for det var bare noen meter for meg g fr jeg var ute p verandaen. Det er jo egentlig ikke lov ryke p sykehuset, men akkurat der i den etasjen var det visstnok det. Kan sikkert vre siden det l ganske syke folk der. det skal sies, uansett hvor syk du er, ryken skal man ha.

Jeg satt ofte der ute. Mest fordi det var veldig stress ligge inne p det rommet, ogs var det slitsomt kle p seg hanskene og munnbindet igjen nr jeg skulle inn. Jeg husker jeg satt der ute, det var mrkt og gatelysene var tent. S la jeg plutselig merke til at jeg var begynt se dobbelt. Jeg har jo et svakt ye fra fr, s trodde det var det som var begynt karve med meg. Prvde holde for det drlige yet mens jeg studerte bygninger og biler, men det ble ikke bedre. Dette var helt klart veldig ubehagelig. Som om ikke det var nok hadde jeg ogs begynt hre hye intense lyder. Lyder som rr-sty, eller graving, bil-sty osv. Det var liksom aldri fred f. Uansett hvor jeg var, s var det aldri fred rundt rene. Jeg holdt rett og slett p bli gal.
Jeg ringte fordeom venner og familie, fortalte at jeg var lei av vre p sykehuset og at jeg ville hjem. Jeg kjedet meg her, legene fortalte meg ingenting. N hadde jeg vrt her i noen dager ingenting hadde enda skjedd. Skulle det vre s vanskelig diagnostisere meg? Fortsatt ante jeg fred og ingen fare om hva som var i ferd med skje.

Hjernebetennelse -Veien tilbake del 2

Det er 2.Desember. Jeg sover fortsatt ganske mye, men fler jeg har blitt noenlunde bedre enn det jeg var forrige uke. Jeg har time hos legen rundt kl 1500. Klarer stable meg p beina for kjre bortover. Er jo ikke s langt da jeg bare bor et par kilometer unna legesenteret. Jeg er fortsatt veldig svimmel og svartningene kommer om en annen.

Snakker med en venn av meg p telefonen om at nr jeg er ferdig p legesenteret s kommer jeg dit, s kan vi se en film og han kan holde meg med selskap s jeg slipper ligge alene hjemme vre syk. Jeg skulle jo trossalt bare til legen for fornye sykemeldingen min, trodde jeg.

Mter opp hos legen litt fr tre, liker vre litt tidlig ute selv om jeg VET det bestandig er venting! Denne gangen kommer jeg alene, sist gang var jo Reidunn med og hun spurte dama bak disken om jeg ikke kunne f ligge p et rom nede i frste etasje siden jeg var s drlig, n som jeg var alene ville jeg ikke bry dama som satt der med det, s klarte stable meg opp trappa til ventevrelset. Gikk ikke lange tiden fr jeg kom inn, p tur inn til kontoret hans kom nok en svartning. Jeg mtte bare si til han i det jeg tok tak i dra at n ser jeg faktisk ingenting. Alt rundt meg er helt svart. S legen tar tak i armen min for flge meg bort til stolen.
Nr jeg fr satt meg ned pustet litt rolig, kom jeg til meg selv igjen. Vi syntes sklart dette var merkelig siden det bare ble mrkt og at jeg ikke hadde noen tendenser til svime av.

Vi snakket en stund om prver og slike ting, hvordan jeg hadde hatt det denne uken, tok blodtrykk og bestemte oss for at det var lurest sende meg til Hammerfest for flere prver. Legen min spurte meg om hvordan jeg hadde kommet meg hit, da jeg sa jeg hadde kjrt fikk jeg klar beskjed om at turen til legevakta fikk jeg ikke lov til kjre selv.
Ringte da mamma og forklarte henne hva vi hadde snakket om, og at hun mtte komme hente meg for kjre meg til legevakta hvor jeg skal f en ny liter med vske bli videre sendt med ambulansen til Hammerfest.

Nr mamma kom, spurte hun meg om vi skulle kjre hjem frst hente ting, men jeg sa nei. Jeg skulle jo bare dit for ta noen blodprver. Hadde jo ikke planer om bli der s lenge at jeg skulle trenge noe, dessuten hadde jeg jo pappa der, s tenkte jo at smting som tannbrste og slik kunne jo bare han komme med.

Vi ankommer legevakten, klokken er over fire. Jeg legger med ned p en seng og en sykepleier kommer og stikker intravens p meg. Mamma sitter tlmodig ved siden av meg og venter p at ambulansen skal komme. Vi veksler noen ord nr jeg blir lagt p bra om at vi er glad i hverandre og at vi sees snart, god bedringsklem fr jeg ogs fr vi sier hade og jeg trilles inn i ambulansen.

Turen mot Hammerfest synes jeg er litt ubehagelig, jeg liker ikke ikke ha kontroll p veien, hvertfall ikke nr jeg ligger ikke kan se veien. Hrer bare dekkene p veien, kjenner svingene og tenker med meg selv at jeg lurer p om de holder fartsgrensen.
P Skaidi bytter vi bil, der str ambulansen som skal frakte meg videre til Hammerfest klar. Jeg m bare inn p do frst. Med intravensen under den ene armen mens en av sjfrene sttter meg gr vi inn. Der mter jeg den ene onkelen til Kim Isak, husker enda det overraskende blikket han ga meg. Mumlet vel noe som "Hei, e syk" til han fr jeg trasket videre.

Vel ferdig p Skaidi sier jeg til de nye sjfrene at de trenger ikke stresse videre, jeg er jo ikke ddssyk akkurat. Husker bare han ene sa, det kommer helt an p blodtrykket ditt fr han sier til han som kjrer, blodtrykket er fint, vi kan kjre normalt herfra.
Merkelig tenkte jeg, ingen har da vel nevnt til meg at blodtrykket mitt har vrt unormalt. Men s kan jeg veldig lite om slike mlinger.

Turen fra Skaidi gikk greit, vi ankommer Hammerfest, kjrer inn mot akutten hvor jeg blir veid kjrt inn p et rom som jeg ikke har snring p hvor er i bygget.
Her inne tok de ufattelig mange blodprver, er nesten sikker p at de skulle tmme meg for blod et yeblikk! Det mtte gjres fikk jeg beskjed om. L med noe mlegreier som de hadde teipet fast p kroppen min som skulle vre p en stund. Hadde enda ikke ringt pappa fortalt at jeg l i Hammerfest, men det var mest fordi jeg ikke visste hvor jeg l, og at jeg skulle vente til jeg fikk et rom.

Hva er Autoimmun encefalitt?

Det finnes mange typer encefalitt (hjernebetennelse), den jeg var s uheldig f heter Autoimmun encefalitt elleranti-NMDA-reseptorencefalitt.
Etter det jeg har lrt med tiden, s er hjernebetennelse forrsaket av virus eller bakterie det mest vanlige. Jeg er ingen lege s erfaringen min kommer mest i fra det store internettet. Legen min har heller aldri vrt borti min type hjernebetennelse da denne er svrt sjelden i Norge og hvor mange som har hatt den vet jeg heller ikke.

Etter ha brukt litt tid med Google p nettet har jeg funnet ut flgende, dette kommer i fra tidsskriftets dere kan gjerne trykke dere inn p lenken for lese litt selv, hvis det frister.

Ramme 1

Symptomer og tegn ved anti-NMDA-reseptorencefalitt

■ Prodromale symptomer ? kan forveksles med virusinfeksjon
■ Psykiatriske manifestasjoner ? personlighetsendring, angst, agitasjon ? svnforstyrrelse, psykotiske symptomer
■ Kognitiv svikt og demens ? regresjon av sprk, hukommelsessvikt
■ Bevegelsesforstyrrelser
■ Kramper
■ Autonome forstyrrelser


Ramme 2

Diagnostisering av anti-NMDA-reseptorencefalitt

■ Spinalvske ? noe kt celletall og proteinmengde
■ Cerebral MR med T2-vekting ? signalkning i temporallappene (50 %)
■ EEG ? langsom rytme (kan vre halvsidig) ? epileptisk aktivitet (ofte sparsom)
■ NMDA-reseptorantistoffer bekrefter diagnosen ? pvises i spinalvske og/eller serum
■ Tumor, spesielt teratom (ovarium), br utelukkes

"Behandling og prognose
Behandlingen bestr i immunterapi med kortikosteroider, intravens immunglobulin og/ eller plasmautskiftning. Ved utilfredsstillende effekt br rituximab eller cyklofosfamid vurderes. Eventuell tumor br fjernes. Med denne behandlingsstrategien oppnr ca. 75 % betydelig bedring; de resterende fr alvorlige nevrologiske skader eller dr. I omtrent 4 % av tilfellene frer sykdommen til dd. De vanligste rsakene til dette er hjertearytmi, status epilepticus, tumorprogrediering og komplikasjoner under opphold ved intensivavdeling. Bedring av symptomene skjer i motsatt rekkeflge av de kliniske fasene i utviklingen av sykdommen.Anti-NMDA- reseptorencefalitt krever vanligvis mange mneders innleggelse i sykehus etterfulgt av fysisk og kognitiv rehabilitering. Restitusjon kan ta opptil tre r. Tidlig og aggressiv behandling er viktig for optimal kognitiv funksjon. Sosial atferd og eksekutive funksjoner normaliseres sist. Amnesi for sykdomsforlpet er vanlig. Tilbakefall forekommer hos opptil 25 % av pasientene og immunsuppresjon er anbefalt i ett r etter at initialbehandlingen er avsluttet."


D
et finnes en bok om denne type hjernebetennelse, det er Susannah Cahalan som har skrevet den. P videoen/bildet over kan du se et kort intervju med henne hvor hun forteller litt om hennes opplevelse p sykdommen. Trykk p videoen eller HER.

Er det noe mer dere lurer p, s ta kontakt. Mer av min historie kommer etterhvert s flg med.
Dere kan lese mitt frste innlegg HER
nsker dere en videre fin dag!





Hjernebetennelse -Veien tilbake del 1

For et halvt rs tid siden fikk jeg noe jeg aldri i verden trodde jeg skulle f. Nemlig Autoimmun encefalitt (hjernebetennelse).
En svrt sjelden sykdom som knakk meg helt ned i desember 2014. Sovnet av rundt 9.Desember for s vkne opp igjen den 27. til n har den brukt et halvt r av livet mitt til vre syk og til starten p opptrening av musklaturen igjen. Flgmeg og veien tilbake til hverdagen.

Jeg husket jeg vknet den 21.November av en skikkelig hodepine. Skulle jo tidlig p jobb den morgenen (05.30), kjente jeg absolutt ikke hadde noe lyst dra p jobb ettersom det fltes ut som at noen hadde hoppet p hodet mitt hele natten. Men det f noen andre til ta vakten s tidlig p morgenen bruker ikke vre s lett, s da var det bare manne seg opp komme seg p jobb.

Den dagen var det ogs forsinkelser, s posten som skulle komme tidlig p morgenen var enda ikke kommet. Tenkte for meg selv at nr alt er gjort, s drar jeg hjem slapper av. Slik ble det ikke helt. Posten som var forsinket kom noen timer senere, s da var det bare henge i f det ut, en kollega trengte hjelp s dro ut for hjelpe til med kjre ut posten. Heiv inn p med paracet for prve dempe hodepina. Ble en time overtid den dagen. Husker enda at jeg var begynt bli sppas drlig at nr jeg kom inn til terminalen igjen, fikk jeg noen andre til tmme bilen s jeg kunne dra hjem.

Klokken var da halv 3. Dro hjem la meg i sengen. Stakkars meg tenkte jeg. P tide med litt svn, kanskje den hodepina slipper taket. Fikk min kjre ex-svigerbror til komme innom med sykemat til meg, stratos, cola og en til pakke paracet. Ble bare drligere og drligere utover kvelden. Fikk feber og oppkast. Typisk omgangssyke. Slik holdt jeg p hele helgen, bare l i senga og var drlig. Klarte s vidt ta vare p meg selv. Igjen s syntes jeg ufattelig synd p meg selv. Hater jo vre syk.

Helgen gikk og det ble mandag. Flte meg litt bedre s klarte komme meg opp av senga for dra p jobb. Denne dagen skulle jeg egentlig ha en fra Posten bladet vres med meg p ruta mi, siden de skulle intervjue meg. Slik ble det ikke. Kom p jobb kjente at dette var kanskje ikke srlig lurt. Kaldsvettet og feberen begynte sige p. Forklarte til sjefen at det var vel kanskje best av meg kanskje holde senga idag alikavell, s fikk dekt opp ruten dro hjem igjen. Svetten bare pipplet av meg. Svimmel og fortsatt vondt i det hodet.

Den 24.November flte jeg p meg at noe ikke stemte. Jeg syntes selv at symptomene mine var mange til kun vre omgangssyke, s sklart m man google syka sin. Som mange vet s er det kanskje ikke s lurt, siden du plutselig kan vre dende i flge google! Men s der l jeg da, trykte inn den ene symptomen etter den andre; Hodepine, kaldsvetting, sjelvinger, stiv nakke, feber, oppkast osv. S der str det HJERNEHINNEBETENNELSE! iiik tenkte jo sklart jeg. Skremte meg selv jaggu der ja. Ringte akutten og fikk komme inn litt senere p kvelden. Fikk en venn av meg til kjre meg siden jeg var i s drlig form selv.

Klokkeslettet husker jeg ikke. Lurer p om det var i ni-tiden. Iallefall, kommer inn dit kommer inn til blodprvetaking med en gang. Sitter en liten stund p venterommet fr jeg kommer inn til legen, dette gikk fort unna alts! Men s, jeg forteller legen at jeg har googlet symptomene mine p nett og frykter selv at jeg har skremt meg med hjernehinnebetennelse. Han sjekker meg, tar meg p forskjellige plasser i ansiktet sprr om det gjr vondt, ja svarer jeg.
Med det konkluderer han at jeg har ftt virusinfeksjon og bihulebetennelse. Resept til medisin blir skrevet ut og jeg drar hjem igjen. Har ftt litt medisiner s jeg klarer meg til dagen etter.

Reidunn, bestemora til min lillebror, ringer meg dagen etterp, hun har sett p facebook at jeg har skrevet at jeg er syk spr hvordan det gr med meg. Jeg sier det som det er at jeg er drlig og at planen var ringe henne for sprre om jeg kan komme dit bli tatt vare p. Sklart sier hun, s jeg setter meg i bilen og drar til henne. Der blir jeg liggende p sofaen hele uken, fortsatt full av feber, kaster enda opp, sover mye, spiser lite.

Kim Isak har vrt hos faren sin hele forrige uke. Han skulle egentlig komme til meg den sndagen som var, men siden jeg var s drlig hadde faren hans han lengere. Han kom til meg p onsdagen hvis jeg husker rett. Reidunn og Sveinung, pappaen til min lillebror tok godt vare p meg og han hele uken.
Reidunn ble bekymret siden ingen mat ville holdes igjen i meg og bestilte en legetime til meg p torsdagen. Dro dit i ti-tiden for f vske, og ble der til klokken var to. Fire timer tok det, men ble hvertfall litt bedre av det. Var vel ogs torsdagen jeg sluttet spise p medisinene da jeg bare ble drligere av dem.

Siden jeg hadde klart vre oppegende sppas lenge denne dagen, bestemte jeg meg for ta et langt bad. La en kald klut p panna og ble liggende der en stund. Deilig. Etter ha sovet omtrent hele uken var det godt endelig klare vre litt vken.

Lrdagen kom og svartningene startet. Husker jeg gikk ned trappa med btta, og i det jeg kom med i 1.etasje s ble bare alt rundt meg svart. Det var aldri snakk om at jeg flte jeg skulle svime av, men for meg flte jeg det var tryggest sette meg ned p gulvet i tilfelle jeg skulle bikke over ende skade meg p noe.
Klarte fortsatt ikke spise noe srlig fr sndagen. DA var jeg faktisk sulten! Spiste brdskiver, epler og ribbe den dagen. Ikke s mye man fikk i seg om gangen men jeg var ganske glad for at kroppen endelig ville f i seg litt mat.
Siden jeg var blitt litt bedre, bestemte jeg meg selv for at jeg skulle kjre levere Kim Isak til faren sin igjen. Siden det var sndag og tid for bytte. Leverte han og dro hjem. Tok en dusj og dro til en venn av meg sov der siden jeg ikke ville vre alene.

Snakket i telefonen med mamma p mandagen, hun lurte p hvordan det gikk med meg, om jeg var blitt bedre og hvor jeg var. Sa at jeg var p tur hjem, skulle bare handle litt frst. Trodde jo jeg var blitt bedre. Tok mot til meg mens jeg satt i bilen p yttersia av butikken. Det svartnet jo hele tiden for meg straks jeg skulle reise meg opp, s hvordan skulle dette g. Planla hele butikken i hodet p meg, hvor jeg skulle g frst for bli fortest mulig ferdig. S da satte jeg igang, ut av bilen og inn i butikken. Prvde vise minst mulig til oppmerksomhet, s her var det bare sttte seg forsiktig til stativene og hyllene rundt i butikken til man var ferdig.
Alt vell, handleturen gikk forsovet bra og jeg var vel hjemme igjen. Hva som har skjedd det siste dgnet hjemme er jeg rett og slett usikker p. Mulig det har gtt litt ille for seg, kastet opp osv, men jeg vet iallefall at jeg bare har gjort ting halvveis.

Vi er n kommet oss til tirsdag den 2.Desember hvor jeg hadde ny time hos legen. Dette er dagen jeg blir sendt avgrde med ambulansen til Hammerfest. Mer av dette kommer i del 2.


Godt nyttr <3

Bedre sent enn aldri!
Godt nyttr alle sammen. Hper alle fikk en grei start p ret, og at det fortsetter slik!
Vi avsluttet og startet nyret hos sstra til Kim. Der spiste vi god middag etterfulgt av desseret.
Nr klokken var 2000, dro vi ut for se oppskyting av raketter som skulle vre i Saga. Et lite show for barn og voksne :)



Kim Isak syntes rakketene var kjempefin, sa bare oooooj til alt som skjedde.

Han sov gjennom selve nyttrsfeiringa, s stt i senga mens det smalt ute og mamman og pappan kysset det nye ret inn <3
I r har jeg et par nyttrsforsett, blandt annet om komme meg tilbake p trening ha et sunnere kosthold, men samtidig utfordre meg selv i bakefronten.
S skal jeg ogs slutte ryke. For andre gang. Sluttet jo for lenge siden og var rykfri i 2 r til jeg sprakk sist jul. N er tiden inne for prve p nytt.

Har du laget noen nyttrsforsett?

Jeg har da mens jeg har vrt borte fra bloggen, ryddet vekk julen. Siden jeg ellers har jobb hele tiden, s blir det s mye stress med starte nedpakkingen nr hverdagen for fult har startet, s i r fant jeg ut at etter nyttr, s skulle det ned.

N har jeg tatt helg, s i morgen blir det endelig striping av etterveksten min! Skal bli godt ettersom den er metersvis n!
Hper alle fr en fin torsdagskveld, s snakkes vi i morgen igjen <3

Cupcakes :)

God kveld!

Stikker bare innom for nske dere en fin lille nyttrsaften!
Har nylig laget banan, vanilje og sjokolade cupcakes som jeg tenkte jeg skulle ta med p jobb i morgen. Alle starter samtidig p jobb siden vi skal prve vre ferdig til 1300, s da passet det fint med litt stsaker til mine kjre kollegaer den siste dagen i 2013 :)

N skal jeg ta kveld, s man er opplagt til nyttrsfeiring i morgen!

Snakkes <3

P jakt etter super gode cupcakes oppskrifter!

Jeg som liker teste ut forskjellige bakeverk, er n p jakt etter en supergod cupcake oppskrift som er noe helt for seg selv. Men mangler ider. Derfor tenkte jeg bruke dere til fortelle litt om deres "perfekte" cupcake. Hvilken oppskrift er du super fornyd med?
DEL gjerne hvis du vil!




Nydelige romjulstid <3

Hei og h.


Ble noen dager med pause herifra, men har koset meg snn med familien, at bloggen har gtt i glemmeboka!
Uansett. Kan jo ta en liten update til dere.

Lillejulaften dro vi til "oldemoren" til Kim Isak for spise mandel i grten. Dette er frste gang vi er der spiser siden det ble slutt mellom min mamma og min tidligere stefar (gudfaren til Kim Isak) for rundt 4 r siden. Utrolig koselig bli innvitert s man kunne oppretholde vres gamle tradisjoner <3
Kim var s heldig at han fikk mandelen i grten, noe som han aldri fr har ftt, s det var stas!

Mtte jo ogs f sin frste julestrmpe i r :)



Julaften ventet det en fantastisk god ribbe hos min kjre svigermor med nesten alle ssknene til Kim pluss hans bestemor. Der ble vi til rundt 1700, da var det p tide g hjemover for pne gavene s vi hadde mulighet bli ferdig fr Kim Isak skulle sove.
Han fikk s mye fint! Masse fine klr, mange nye leker, som gjorde at jeg mtte ta en ryddeaksjon inne p rommet hans fjerne en del av hans gamle leker legge dem opp p loftet s det var plass til de nye. Han har ogs ftt en ny stol fra "mor". Knallfin!!





Traktor fikk han ogs!
Vi er s heldige med ha s fantastiske folk rundt oss som tenker p oss :)

Jeg selv fikk det jeg har nsket meg lenge! En ny kjkkenmaskin! Klarte nemlig delegge vispa p min forrige maskin, s nr jeg skal lage kaker og slik, m jeg bruke en vanlig visp.. Mye mer tungvint! S er jeg s heldig som har en kjreste som hrer mine nsker, og kjpte derfor en assistent orginal akm 6220 til meg <3 Im in love!


Med den fulgte 7l rustfri bolle med 5 kg kapasitet, eltekrok, deugrulle, deigskrape, slikkepott og dobbelvisk med 3,5l plastbolle!
N kan jeg bake s mye jeg bare orker!
___________________________________________________________________________________________________________

Idag dro vi til min mamma for spise kveite. mmmhh. Det som er s fantastisk godt! Fler meg god og mett enda! Kim Isak synes ogs fisk er kjempe godt, s det gikk ned p hykant :)



Kim Isak var s uheldig f yebetennelse i gr, s er ikke helt fornyd p bildet.. Skal hente yesalve til han i morgen s han slipper plages med det s lenge! Synes han har vrt nok plaget med sykdom n!

Iallefall, dette var min update for de siste dagene, hvordan har din jul hvert? Ftt noe du nsket deg?

Snakkes siden, love <3

Kim Isak 2 r <3 Bildedryss

Idag er det hele to r siden min hjerteknuser ble fdt <3
Rundt 40 timer tok det fr han endelig fant ut at det var p tide finne veien ut. En som liker ta ting med ro. N er han opp og ned overalt. snakker som bare det og klarer fint plassere flere ord i setningene sine. Du skjnner som regel det meste han prater om, og han forstr oss. Kim Isak har bestandig vrt en blid og strlende glad gutt. Skikkelig going! Man skjnner virkelig ikke hva ekte kjrlighet er fr man fr barn <3 Han er ogs utrolig sta. Har han funnet ut av en ting, s skal det fullfres slik.

Du er en fantastisk gutt, lillevenn og kunne virkelig ikke byttet deg ut mot noe som helst i hele verden! Mamma elsker deg utrolig hyt og du vil alltid vre min yesten <3 Min lillemann <3









Vi har feiret dagen med masse kakespising med venner og familie p besk. Kim Isak fikk s mye fint har vrt oppslukt av lekene i hele dag. N ligger han stt og sover etter fult kjr siden 11-12 tiden i morgest. Har ikke knipset bilder av tingene han fikk, men skal f gjort det, s kommer jeg med en nytt innlegg om det :)



Kim Isak elsker forresten kaken sin. Lagde en ole brumm kake siden han som sagt er s glad i brumm <3


N blir det avslapping resten av kvelden med en god film fr jeg tar kveld. Jobb i morgen fr jeg skal nyte fri tilogmed fredag!
Snakkes <3

Ole Brumm

P sndag har min lille snn bursdag fyller hele to r! Tiden flyger av grde. Han prater, hopper, synger og ler. En skikkelig go'gutt <3
Har tenkt litt p hvordan bursdagskake jeg skal lage til han, og siden han er s kjempe glad i Ole Brumm, s tenkte jeg kanskje lage en kake med Ole Brumm tema! Gleder meg til se hvordan den blir se ut. Har jo en plan, men er ikke bestandig det blir snn som man ser for seg inni hodet *hehe*.

Her er iallefall en liten smakebit av min bjrn. Til vre amatr, s er jeg ganske fornyd!

Anyway, n skal jeg starte med middag s de sultne hyenene mine fr man i kroppen.
snakkes <3

Ny tattooen!

Som lovet, s legger jeg ut et bilde av tatoveringen min. Ferdjg for en time siden. Ganske fornyd :)

-make a wish-

Hva syns du? :)

Oppskrift karameller

Hei og god morgen <3

I gr nr jeg kom hjem fra jobb, startet jeg rett p karamellene mine. Fikk en kjempefin oppskrift av ei venninne som jeg tenkte jeg skulle dele med dere!
Disse er farlig gode!

Karameller




  • 100 g sukker
  • 100 g smr
  • 2 dl flte
  • 1 dl lys sirup
  • 1 ts vaniljesukker



Kok alt dette i ca 15-20 min. Nr den fr en gylden brun farge og tykner kan du starte med mle temperaturen. Karamellene skal ha en temperatur p mellom 118-124 grader. Digitalmler er det beste bruke, men du kan bruke vanlig steketermometer ogs! Har du ingen av delene, s kan dere ta karamelltesten. Drypp en drpe i et glass med kaldt vann i. Ta ut drpen. Kan karamellen rulles er den klar. Husk at jo lengere du har karamellen koke, jo hardere blir den.
Hell s karamellen i en form, helst med bakepapir s framst formen ikke er teflonbelagt.

Lykke til <3

Ny uke- pakke i posten <3

Da var det mandag igjen! Kun en uke igjen n til jeg skal ta tatoveringen min! Gleder meg som et lite barn p julaften *haha*.

Nr jeg kom p jobb idag, slapp jeg kjre den ruta jeg egentlig skulle kjre siden en som er satt opp p ekstra liker den ruta s godt. S da fikk han kjre den mens jeg tok meg av dr-til-dr pakkene til mesteparten i Alta :) Litt godt med variasjoner p jobben n nr det nrmer seg steget til mye julepost.
Mens jeg da var kjrte pakker, fikk jeg melding om at min pakke fra ellos var kommet! Kun den ene pakken da, venter enda p en til siden de sendte bestillingen min hver for seg. Men iallefall, idag kom parfymen min <3 Calvin Klein- Beauty <3 hh, en av mine nye favoritter! mmm... Mtte sklart dra hente den i lunsj-pausen.



Hvordan er din favoritt parfyme?


Var jo ikke bare parfymen som kom i pakken da, kjpte ogs et manikyrsett, bare for teste det ut.


Fr se hvordan den funker etterhvert, m vel lese litt hva de forskjellige tingene brukes p, hehe.

Ellers har jeg ikke s mye dele. Hrer Kim Isak leke inne p rommet enda, fr g se til han s det kanskje er sjans for at han sovner fr klokken 2100 denne kvelden da!
Han har funnet ut at det er artig leke til sent p kveld som nesten gjr det umulig for meg f han opp p morgenen!

Men,men. Fr vel avslutte n. S kan jeg hive meg i klesbretting i stede. De bretter nemlig ikke seg selv!
Snakkes <3

Bakedagen i gr!

Ble ingen blogging i gr siden dagen bare fly av grde. Vi kjrte til min tante i rundt 13 tiden, klar for bake. Der ble det kakemenn, pepperkaker, kransestenger og troika som sto p bakeplanen.
Frst startet vi med kakemennene som jeg hadde lagd deig til dagen fr. Stine og mitt sskenebarn storkoste seg var kjempeflinke :)



De ble som hvert r kjempe myke og gode!

S startet vi med pepperkakene. Der hadde jeg bare kjpt de ferdig deig-boksene p butikken. Synes de er s gode, har enda ikke testet ut selv lage pepperkakedeig fra bunnen, men det kommer nok et r det ogs.



Gode spre pepperkaker, akkurat som de skal vre :)
Ungene lagde bde stjerner og figurer, sklart mtte jo REVEN ogs vre med ;)
S pyntet de noen av pepperkakene med glasur og nonstop.

Kim Isak mener nonstop p pepperkaker er tull, mye bedre bare spise de med en gang, hehe.



Ungene var jo s flinke pynte! Se hvor fin de ble :)

Nr pepperkakene var ferdig, lagde ungene kransestenger mens jeg og min tante startet med troikaen.
Troika er jo s utrolig enkelt lage! Ogs smaker det s godt. mmmh....



Det ferdige resultatet :)

Nr vi var ferdig spiste vi rundstykker med masse god kjttplegg til. Snakk om en perfekt dag!
Klokken ble mange fr vi vendte nesen hjem igjen, s ble bare prve f i Kim Isak litt kvelds ogs fr det bar i seng.
Nr han var lagt ble det hjemmelaget pizza p agendaen. :)

N skal jeg starte dagen her hjemme. Litt senere enn vanlig, men n blir det litt rydding fr jeg skal f lagt Kim Isak s han fr formiddagsluren sin.
Ha en fin dag alle sammen <3

Oppskrift melkekjeks(kakemenn)

Jeg er ikke s ivrig p bake de 7 slag til jul, men melkekjeks M jeg ha hvert r!
Dette er noe jeg har bakt med min "bestemor" hver jul siden jeg var liten, som jeg n tar med meg videre s mine barn har noe de ogs kan se tilbake p nr de blir store :)

Jeg bruker doble deigen, ettersom det gr mye av disse i jula.

MELKEKJEKS

  • 100gTINE Ekte Smr, romtemperert
  • 3dlsukker
  • 2dl Hel melk
  • 1tshornsalt
  • 1lhvetemel



Smuldre smr og sukker.
Rr sammen melk, hornsalt og hvetemel litt og litt. Du trenger mest sannsynlig ikke all hvetemelet, det holder nr deigen er fast og fin :) Blir det for mye s blir den s kompakt.

Legg plastikk rundt deigen og i en ny ren bolle slik p bildet. Sett til kjling dagen fr den skal brukes s den fr godgjre seg.


Sett stekeovnen p 175 C
Legg bakepapir p stekeplaten.
Kjevle deigen til den er ca. cm- tykk. Trykk deretter ut figurer med pepperkakeformer og stek figurene i ca 7 minutter.
Ta ut kakene av stekeovnen fr de blir gylne.

"Restdeigen" du har igjen etter ha trykt ut figurene legger du i en egen haug. Dette skal kun brukes en gang til, hvis ikke blir kjeksene harde.



Hper den faller i smak <3

Tatoveringstime fikset <3

Ojoj, skulle egentlig blogge i gr kveld, men sovnet av p sofaen! Var s trtt, s klarte ikke holde ynene pne.

Uansett over til overskriften.
Idag fikset jeg meg time til ta min frste tatovering! Det er noe jeg har tenkt p veldig lenge og gleder meg til vise den til dere :)
Mandag 16.Desember er datoen. Wiii, gleder meg masse! Hper, hper, hper virkelig den blir s bra som jeg har frestilt meg!
Har du tatt noen tatovering? Fornyd med den i s fall?

Kim Isak ligger som vanlig stt i senga langt inne i drmmeland, jeg selv har akkurat vrt hengt opp litt mer julelys ute. Skal egentlig ha noen andre lys hengende fra verandaen, men m kjpe ny pre til en av de. Disse skal egentlig henge ved trappa til Ine (hun har eget rom over garasjen), men mtte ha noe som lyste opp n *haha*.
Lager ekstra arbeid til meg selv, men det gjr ikke noe!



Elsker pynte til jul! Det blir s fint s :-)

N lurer jeg p om jeg skal fortsette strikke litt p den julestrmpa.. Sto helt stille med den! M jo nesten f rva i gir s den faktisk blir ferdig til jul! Latskapen lenge leve liksom.
Uansett, ha en fin kveld <3

Oppskrift lavkarvo fylte lvbiff med blomklgrateng

Her om dagen testet jeg ut lavkarbo lvbiff med blomklgrateng som tilbehr, det var suksess!
Har lenge lurt p om jeg skal starte p den skalte lavkarbo-dietten, og med slike retter vil det jo ikke vre noe problem!

Fylte lvbiff:

  • En pakke lvbiff(inneholder to stk)
  • 1 Paprika
  • 1 Squash
  • 1 Ost
  • Grov sennep
  • Spinat

La lvbiffene tine, smr s et tynt lag med grov sennep p de. Kutt opp paprikaen p langs legg de p midten , det samme gjr du med squashen og osten. Osten kuttet jeg i en lang strimle la p midten(type fetaost tykkelse p den hvis du skjnner). Spinaten finhakket jeg strdde p hele lvbiffen.
Rull sammen og fest med tannpirkere s de ikke rulles ut under steketiden. Ha litt salt og pepper p toppen.
Legg i ildfastform i ovnen p 225 grader i ca 15-20 min.

Blomklgrateng:

Et blomkl hode.
Kutt de i ca like store biter kok de. Hell ut vannet og la vannet renne godt av dem fr du legger de i en ildfastform.

Rre;

  • 2 dl matflte
  • 1 dl revet ost
  • 1 ss dijonsennep
  • 1 krm muskat
  • 1/2 ts spisskummen

Hell over blomklen. Dryss over revet ost

225 grader i 10-15 min



Dette er s utrolig godt, m virkelig prves ut!

Oppskriften fant jeg p mineoppskrifter.no